Skap egen energi

Mange av de største selskapene i verden er godt i gang med å satse på egne kilder til fornybar energi. Både idrettsanlegg, offentlige bygg og bedrifter egner seg til å få installert løsninger som gjør at de kan generere strøm til eget forbruk, på flere forskjellige måter.

Energi fra solceller

Noen av de største bedriftene i USA, blant annet Target og WalMart dekker i dag sitt eget energibehov ved hjelp av solceller. De to kjedene produserer til sammen nesten 300 megawatt strøm hvert år. IKEAs butikker i USA forsyner per i dag 91% av eget strømbehov selv.

Det heteste enkelteksempelet på egenprodusert strøm er kanskje Apples nye hovedkvarter. Den enorme kontorbygningen, som skal huse 12 000 ansatte og har en kantine til 4000 personer, er fullstendig selvforsynt med strøm.

Energien skapes ved hjelp av 75 000 m2 solcellepaneler på taket av den ufo-liknende strukturen. Og arkitektene bak dette komplekset har våget å tenke enda lengre enn solceller – bygningen er 100% naturlig ventilert – det vil si at den ikke bruker noe strøm til ventilasjonsanlegg, ni måneder av året.

Naturlig ventilasjon er ikke like aktuelt i norsk klima som i California, men også her hjemme er det grønne skiftet startet for fullt, med lokalt tilpassede løsninger. Solceller kan fungere i Norge også. På Lysaker bygger Teleplan Eiendom ut en hel bydel, med en fremtidsrettet visjon om at den skal bestå av energieffektive bygg og ha en fornybar energiforsyning. Solcellepanelene spiller en viktig rolle.

Men det er ikke til å komme forbi at Lysaker har færre soldager enn Silicon Valley, spesielt om vinteren. Derfor måtte Teleplan utforske mulighetene for å bruke ny teknologi som kan lagre sommerenergien i form av hydrogenkraft.

Produserer strøm selv

Togård lavenergi logistikkbygg i Trondheim har klart å slå to energifluer i én smekk. De utnytter sin egenproduserte solcelle- og vindturbinstrøm til å dekke 100% av energibehovet til bedriftens elektriske kjøretøy. Dermed sparer de drivstoffutgifter og de sparer miljøet for forurensning. Likevel har de overskudd igjen til å dekke inn deler av strømforbruket i bygningen – og kan levere overskuddsvarme til områdets nærvarmenett. Når de til tider ikke kan dekke inn 100% av eget behov, kan de kjøpe overskuddsvarme fra andre deltakere i nærnettet.

Byøkologi i Oslo

Oslo kommune har festet blikket langt inn i fremtiden med sitt byøkologiske program. Brynseng skole er for eksempel bygget med solcellepaneler integrert i fasaden, og gir elevene en direkte kilde til læring om ny, mikroskala strømproduksjon. Solcelleanlegget produserer i overkant av 100 000 kWh i året, og dekker dermed ca. 20% av skolens energiforbruk. Skolen har dessuten 20 energibrønner, som forsyner en varmepumpe med strøm – og har dermed sørget for 90% av oppvarmingen av skolen selv. I stedet for naturlig ventilasjonsanlegg har det også blitt utviklet en gjennomsiktig fasade med vinklede rør. Disse kan justeres for å fange opp mest mulig varme når sola står lavt og oppvarmingsbehovet er størst.

Det finnes med andre ord mange muligheter for å komme fremtidens energiløsninger i møte, allerede her og nå.