Strøm og nettleie

Påslag er et pristillegg som strømleverandørene legger til på strømavtalen. Dette pristillegget dekker ulike kostnader og avgifter som strømleverandører har, inkludert merverdiavgift og elsertifikater. 

Påslaget kan variere avhengig av hvilken type strømavtale du har, så dersom du ser forskjellige påslag på fakturaen din fra oss kan det bety at du har forskjellige avtaler på målerne dine. 

Alle strømkunder i Norge betaler for elsertifikater. Dette er en lovpålagt kostnad som er inkludert i påslaget på din strømregning. Du betaler altså for dette uavhengig av hvilken strømleverandør du har.

Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Det innebærer at produsenter som investerer i fornybar energi får inntekter fra salg av elsertifikater. Hensikten med ordningen er å gjøre det mer lønnsomt for dem som produserer strøm å investere i fornybar produksjon.

Les mer på NVE sine nettsider

For å unngå leveringsplikt når du flytter, kan du melde flytting her.

I enkelte tilfeller må man likevel ha leveringspliktig strøm. Det kan blant annet være at du ikke har fått tildelt et personnummer eller d-nummer (id-nummer) enda, eller at du ikke går gjennom kredittsjekken* utført på våre vegne av Experian.

*Vi har ingen informasjon om hvorfor den avvises, da må du selv logge inn på minexperian.no for å sjekke årsaken.

Nettleie er summen du betaler for å få overført strøm til huset ditt. Når du får strømregningen din betaler du for to ting: strøm fra Fjordkraft, og nettleie til ditt lokale nettselskap. Summen du betaler i nettleie går ikke til oss, men blir overført videre til din netteier. 

Nettleien dekker kostnadene som nettselskapet har med å frakte strømmen hjem til deg. I tillegg dekker nettleien drift og vedlikehold av ledningsnettet og strømmålere, samt offentlige avgifter. Du kan ikke velge hvem nettleien skal betales til, siden dette avhenger av hvor i landet du bor. Hvert nettselskap har monopol innenfor sitt geografiske område.

Nettleien består av flere deler. Enkelte netteiere har forskjellige måter å sette dette opp på bilagene, men det inkluderer alltid: 

• Energiledd dag og natt/helg 
• Kapasitetsledd
• Forbruksavgift 
• Enovaavgift 

Energiledd er den variable delen av nettleien din. Jo mer strøm du bruker, jo høyere blir energileddet. Noen nettselskaper har forskjellig pris på forskjellige tidspunkt, for eksempel kan du betale mindre per kWh for nettleien i helgen og på natten. Det vil si at det kan lønne seg å flytte strømforbruket til disse periodene.

Men husk å tenke brannsikkerhet, og unngå å ha apparater i gang mens du sover. Dette kan du lese mer om på brannvernforeningen sine nettsider.

Kapasitetsledd er det faste månedsbeløpet du betaler for nettleie. Dette regnes ut fra snittet av de tre timene du brukte mest strøm, fordelt på tre ulike dager, i løpet av måneden. Hvilket kapasitetsledd du havner på i løpet av måneden, påvirker hvor mye du betaler i nettleie, og du kan sjekke prisnivåene på netteieren din sin nettside eller i appen vår. Nivåene er delt inn slik:

 Dersom du øker fra ett nivå til et annet, for eksempel fra 2-5 til 5-10, vil du altså gå opp i pris. Du kan sjekke prisnivåene i appen.

Forbruksavgift: Nettselskapet er ansvarlig for å betale avgiften videre til Skatteetaten. Avgiftssatsen fastsettes i Stortingets årlige vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 1.

Enovaavgift: Innbetalinger til energifondet inngår også i nettleien, såkalt Enova-avgift. Avgiften kreves inn som et påslag på energileddet for husholdninger og som et fast årlig beløp fra næringskunder.

Nettleien går til din lokale netteier, som eier ledningsnettet i ditt område. Nettleien går blant annet til å dekke drift og vedlikehold av ledningsnettet der du bor. Du har kun én strømledning inn til boligen din, og kan derfor ikke velge hvem som skal være netteieren din.

Strøm kjøper du av Fjordkraft eller en annen strømleverandør. Dette beløpet styres først og fremst av strømpriser og av hvor mye strøm du bruker. Som forbruker står du fritt til å velge hvilken strømleverandør du vil ha.

Alle strømkunder i Norge betaler for både strøm og nettleie. Som kunde får du disse kostnadene samlet på én regning. Dermed slipper du å få egne regninger fra din netteier.

Ja, man betaler nettleie per strømmåler. Nettleie er en avgift som dekker kostnadene ved å transportere strøm fra kraftverket til ditt hjem. Denne avgiften betales per strømmåler du har installert.

For eksempel, hvis du har to strømmålere i samme hus, vil du betale nettleie for begge målerne. Dette betyr at du vil ha to separate nettleieavgifter, en for hver måler.

Lønner det seg å ha to strømmålere hvis jeg skal bo i hele huset selv?
Det avhenger av din spesifikke situasjon. Generelt sett, hvis du bor i hele huset selv, kan det være mer kostnadseffektivt å ha én strømmåler, da du kun betaler én nettleieavgift. To strømmålere kan være nyttige hvis du for eksempel leier ut en del av huset eller har en separat boenhet. Ta gjerne kontakt med din lokale netteier for mer rådgiving rundt dette. 

Nei du kan ikke stoppe å motta netteleie fra ditt lokale nettselskap. Nettleien skal dekke mest mulig av kostnadene ved å overføre strømmen gjennom nettet, pluss vedlikehold, drift, beredskap, renter og administrasjon knyttet til dette. På toppen av nettleien kommer offentlige avgifter som forbruksavgift og MVA.

Du kan ikke velge hvem nettleien skal betales til, siden dette avhenger av hvor i landet du bor. Hvert nettselskap har monopol innenfor sitt geografiske område.

Nei du kan ikke bytte nettselskap, på lik linje som du kan bytte strømleverandør. Du kan ikke velge hvem nettleien skal betales til, siden dette avhenger av hvor i landet du bor. Hvert nettselskap har monopol innenfor sitt geografiske område.

Hvis du er usikker på hvilket nettselskap som drifter strømnettet i din del av landet kan du sjekke baksiden av strømregningen din. Der står navnet på nettselskapet, samt deres kontaktinformasjon.

Du finner også dette i appen og på Min side ved å åpne fakturaen din og bla ned til side nummer to.

Oversikt over netteiere

Før var det vanlig å få strøm og nettleie på separate regninger. De lokale netteierne sendte en egen faktura til kundene for nettleien, mens strømleverandørene fakturerte for strømmen.

Men for å gjøre det enklere for forbrukerne har myndighetene besluttet at begge disse kostnadene skal samles på samme regning, og at det er strømleverandørene som skal fakturere begge deler.

Dermed slipper du å få egne regninger fra din netteier. Det du betaler i nettleie går fortsatt til din netteier og det du betaler i strøm går fortsatt til din strømleverandør. Men nå betaler du altså bare én regning i stedet for to.

Det kan være flere grunner til at nettleien ikke er inkludert på fakturaen din. For å svare på hva grunnen er i ditt konkrete tilfelle anbefaler vi at du kontakter oss på telefon, chat eller epost.  

De vanligste grunnene er: 

1. Nettselskapet ditt sendte oss informasjonen om nettleien din for sent. Nettleien vil da komme på din neste strømregning.
2. Nettselskapet ditt tilbyr ikke strøm og nettleie på samme faktura. 
3. Nettselskapet ditt fakturerer ikke nettleien månedlig. Hvis du vil endre dette kan du kontakte nettselskapet ditt direkte. 
4. Du har nylig skiftet strømleverandør, og da kommer ofte nettleien for hele måneden på fakturaen fra din nye leverandør.

Det kan være flere årsaker til at man blir fakturert mer enn én måneds nettleie på fakturaen: 

• Du har nylig byttet leverandør flere ganger i en måned, og får da nettleien for den totale perioden fra din siste leverandør - du vil da kun få strømkostnaden frem til oppsigelse fra din forrige leverandør, men nettleien fra oss + strømforbruket fra datoen du ble aktiv hos oss
• Netteier var for sen med å sende nettleiebilaget så du fikk kun faktura for strømforbruket forrige måned, og derfor kommer nettleien på neste faktura 

Husk at du alltid kan se på fakturadetaljene for å se perioden som har blitt fakturert. Hvis du ønsker å snakke med oss om det er det bare til å kontakte vår kundeservice. 

Strømstøtten sendes fra netteier, og derfor kan du se hvor mye strømstøtte du har fått på selve nettleiebilaget. Det er per dags dato bestemt at strømstøtten vil vare ut 2025. 

Støtten blir beregnet time for time. De timene hvor strømprisen er høyere enn 91,25 øre per kWh (inkl. mva.), dekker staten 90 % av prisen over dette nivået. Dette skjer automatisk, uten at du trenger å foreta deg noe.

Terskelen for strømstøtten økes fra 91,25 øre per kWh til 93,75 øre per kWh (begge tall inkl. mva.) fra og med 1. januar 2025. 

Hvem får strømstøtte?

Ordningen gjelder for alle private husholdninger, inkludert boligselskap (borettslag, boligsameier, boligaksjeselskap mm.), og for strømforbruk inntil 5000 kWh per måned. Støtteordningen gjelder ikke for fritidsboliger.

Spotprisen for strøm bestemmes i all hovedsak av tilbud og etterspørsel, og en rekke faktorer som påvirker både hvor mye strøm som er tilgjengelig (tilbud), og hvor mye strøm som blir brukt i løpet av dagen (etterspørsel).

Et typisk eksempel som fører til høye strømpriser er kalde vinterdager hvor det hverken blåser eller regner. Siden det er kaldt bruker de fleste av oss mer strøm på å holde oss og boligen vår varm, mens det er mindre strøm tilgjengelig fordi mye av strømmen som brukes i Norge er produsert med vann- eller vindkraft. På en slik dag er tilbudet lavt og etterspørselen høy, som fører til høyere priser. 

I praksis fastsettes spotprisen på Nordpool hver dag. Alle strømprodusentene varsler hvor mye strøm de planlegger å produsere det nærmeste døgnet, og store innkjøpsselskap, for eksempel Fjordkraft, melder inn hvor mye strøm de trenger til sine kunder. Dette legger grunnlaget for tilbudet og etterspørselen for strøm den neste dagen, og avgjør hva strømprisen blir. 

Fjordkraft og andre strømleverandører kjøper strømmen direkte fra Nord Pool til den samme spotprisen, og selger den så videre til sine kunder. Det betyr at spotprisen er den samme uansett hvilken strømleverandør man velger.

Hvilke andre faktorer påvirker strømprisen?

Det er flere eksterne faktorer en tilbud og etterspørsel etter strøm i Norge som påvirker strømprisen. Dette er blant annet: 

• Import og eksport av strøm - I Norge både importerer og eksporterer vi strøm, avhengig av om vi har strøm til overs eller ikke, og hva prisen er i nabolandene våre som vi selger og kjøper strøm av. Dette betyr at utenlandske strømpriser påvirker strømprisen her til lands også.
  Om det blåser mye i Sverige for eksempel kan dette bidra til lavere priser i Norge, siden vi kan importere rimelig strøm fra Sverige. 
  Er det derimot lite tilbud av strøm i Sverige kan dette presse opp våre egne strømpriser, fordi deler av strømmen som blir laget i Norge kan eksporteres til Sverige til en høyere pris.
• Kronekursen - Utenlandske kraftverk betaler i dollar når de kjøper kull. Det betyr at det blir mer kostbart å kjøpe kull hvis dollarkursen er høy.
  Dette kan igjen gå utover produksjonen av strøm, ettersom det kjøpes mindre kull, og dermed produseres det mindre energi. 
• Prisen på kull, gass og CO2 - Enkelte av landene vi kjøper og selger strøm fra produserer sin strøm med blant annet kull og gass. Om prisen på disse råvarene går opp blir det også dyrere å produsere strøm i disse landene, som gjør at tilbudet blir svekket. 

Når pleier strømmen å være billigst?

Det er ingen faste regler for når strømprisen er rimeligst, men det er noen eksempler hvor strømmen typisk, men ikke alltid, er rimeligere enn ellers:

• Strømmen er ofte rimeligere på natten enn på dagen. Dette skyldes at etterspørselen etter strøm er lavere på natten, og dette er grunnen til at det ofte er lurt å lade elbilen over natten, for eksempel.
• Strømprisene er generelt høyere i ukedagene enn i helgen. Dette skyldes at mye av industrien i Norge er stengt i helgen, og etterspørselen etter strøm går dermed ned. På grunn av dette kan det være lurt å spare for eksempel klesvask til helgen om du ønsker å redusere strømkostnadene dine, men pass på at du ikke bruker for mye strøm samtidig siden dette kan øke prisen for nettleien du betaler til din lokale netteier. 
• Det er vanlig at strømmen er dyrere på vinteren enn på sommeren. Dette er noe som går igjen år etter år, men det finnes også eksempler på at strømmen har vært dyrere på høsten enn den påfølgende vinteren. 
  Bakgrunnen for at strømmen er dyrere på vinteren er at vi har et større behov for oppvarming på vinteren, som øker etterspørselen, og fordi vi bruker mye vannkraft i Norge reduseres tilbudet på strøm når nedbøret kommer som snø istedenfor regn. 

Nettleie er summen du betaler for å få overført strøm til huset ditt. Når du får strømregningen din betaler du for to ting: strøm fra Fjordkraft, og nettleie til ditt lokale nettselskap. Summen du betaler i nettleie går ikke til oss, men blir overført videre til din netteier. 

Nettleien dekker kostnadene som nettselskapet har med å frakte strømmen hjem til deg. I tillegg dekker nettleien drift og vedlikehold av ledningsnettet og strømmålere, samt offentlige avgifter. Du kan ikke velge hvem nettleien skal betales til, siden dette avhenger av hvor i landet du bor. Hvert nettselskap har monopol innenfor sitt geografiske område.

Er du sikker på at du burde stenge strømmen? Dersom du skal flytte ut, er det ikke vanlig å stenge et anlegg. Man avtaler med den som skal overta boligen hvem strømmen skal stå på, eventuelt med huseier. Dersom man har et sommerhus og har en moderne AMS-måler vil du kun bli fakturert for det faktiske strømforbruket som er der, selv om boligen ikke er i bruk. De faste kostnadene ved strømleveransen og nettleien vil likevel påløpe. 

Dersom du likevel ønsker å koble av strømmen i boligen din må du kontakte nettselskapet ditt. De vil vanligvis ta et gebyr for dette. 

Elhub (elhub.no) er et sentralt IT-system som fra februar 2019 effektiviserer kraftmarkedet i Norge. Det er en nøytral datahub som håndterer all måledata og markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Her kan du logge deg inn og se, kontrollere og gi tilgang til dine egne data lagret i Elhub. Du kan blant annet se: 

• Målepunkt-ID for strømmåleren din
• Netteieren din
• Strømselskapet ditt
• Årsforbruket ditt
• Måleverdiene dine tilbake i tid

Statnetts heleide datterselskap Elhub AS har ansvar for å etablere og forvalte Elhub.

Vi vil gjerne høre fra deg om du er misfornøyd med noe. Ring oss gjerne på 23 00 61 00, chat med oss eller send en e-post. Vi er her for deg alle hverdager fra 9 til 16.

Hvis du har vært i kontakt med oss uten å få løst saken, oppfordrer vi til å klage via elklagenemnda.no. Vi oppfordrer også til å kontakte DNV som er sertifiseringsorganet for Trygg Strømhandel hvis du opplever uønsket adferd.

Andre klagemuligheter:

• Forbrukertilsynet
• Forbrukerrådet
• Reguleringsmyndigheten for energi (RME)

Om vi har forsøkt å kontakte deg på telefon kan dette skyldes flere ting. Det kan hende det har skjedd noe ekstraordinært med kundeforholdet ditt som vi ønsker å prate med deg om, eller så kan det hende at salgsteamet vårt har forsøkt å kontakte deg for å gi deg et godt tilbud. 

Kundesenteret vårt ringer også til nye kunder for å høre om oppstarten på kundeforholdet har gått som forventet, så det kan være at vi har forsøkt å ringe deg for en slik velkomstsamtale. 

Om du ønsker å finne ut hvorfor vi har ringt akkurat deg anbefaler vi at du tar kontakt med kundeservice slik at de kan sjekke for deg.